-
Forebyggende hiphop-politi
Hanne Markhus Andersen er muligens Norges eneste politirapper. Når hun ikke jobber for fred i Groruddalen eller verden for øvrig, fremfører hun egne hiphop-låter. Hanne Marhus Andersen vokste opp i en villa på Ammerud i Oslo, en drabantby kjent for høyblokker. Barndommen var så idyllisk at hun fikk lite å rappe om, men hun hørte på Tupac, som beskrev et hardt liv gjennom hiphop. – Sjangeren oppsto blant folk som ikke ble hørt, for å uttrykke frustrasjon. På 1990-tallet hadde de mye klokt å si. Tekstene til Tupac, og senere norske Karpe Diem, inspirerte meg. Da jeg var yngre, fikk jeg ikke til å skrive egne tekster. Kanskje hadde jeg…
-
I denne jobben er autisme en fordel
Knut Åge og Erik har Asperger syndrom, og sjefen mener det gjør dem til bedre IT-konsulenter. Vi besøker en bedrift som ikke er redd for avvikende atferd og hull i cv-en. – Jeg har jobbet i IT-bransjen hele livet, og sett mange som har trekk av Asperger, sier Christian Ursin-Holm. Han har vært daglig leder for Unicus siden 2016, og er en av kun tre ansatte uten Asperger syndrom. De to andre jobber med salg og administrasjon. Det begynte i Danmark, der dataguruen Thorkil Sonne hadde en sønn med autisme. Prognosen var et liv i avhengighet, av foreldrene og staten. Hvordan kunne folk se sønnens styrker isteden for svakheter? Sonne…
-
Tragedier hjalp Morten Joachim til topps
Morten Joachim fikk mye igjen for å prøve å forstå sin egen familie. De var rusavhengige, mens han fikk suksess med teater. Men først tok han et svært kontroversielt valg. – Jeg blir litt sjenert når jeg snakker om det, men det har vært helt rå tilbakemeldinger, forteller Morten Joachim, som også heter Henriksen når han ikke opererer som kunstner. Vi treffer ham utenfor Nationaltheatret i Oslo, før vi spaserer opp til Slottsparken. Der pleide foreldrene hans å henge i rusmiljøet, lenge før de ble sentrale figurer i Mortens teatermonolog Fire gravferder og ett bryllup. Den hadde premiere på Teater Ibsen i Skien i 2016, og hittil har han fremført…
-
Fortvilte rusavhengige har mistet fastlegen
=Oslo-selger Hilde Bjerkestrand takker fastlegen Stig Asplin for at hun har klart seg. I vinter mistet han retten til å medisinere rusavhengige, noe som opprører mange. Da =Oslo åpnet dørene i 2005, var Hilde Bjerkestrand blant de første i køen. I dag er hun den som har holdt på lengst av de aktive magasinselgerne. Hun har overlevd mye motgang, både fysisk og psykisk. En viktig grunn til at hun har klart seg er fastlegen hennes gjennom tjue år, Stig Asplin. Fram til februar i år hadde han rundt 140 pasienter med rusavhengighet. Vi vet ikke om det er rekord, men vi vet at han betydde mye for mange. I vinter…
-
Sylo er en konstruktiv islamkritiker
Mange tør knapt å ytre et kritisk ord om islamske ideer, av frykt for å bli satt i bås med nettroll og rasister. Sylo Taraku kaller seg kulturmuslim, og mener det er svært viktig å støtte muslimer som kjemper for å modernisere religionen. «Hvilken religion tilhører du?» spurte politimannen som intervjuet Sylo Taraku da han kom til Norge som asylsøker fra Balkan. Det spørsmålet hadde han aldri fått før. Vi møter ham hos tankesmien Agenda, der han er rådgiver med ansvar for migrasjon, integrering og ekstremisme. I oppveksten hadde han ikke noe bevisst forhold til familiens religion, forteller han. — Jeg visste at vi var muslimer, uten at vi gjorde…
-
Lasse var nettrollet som ble ekspert på sinte, unge menn
Lasse Josephsen kan mye om incel-kultur og en ny type nazisme på internett. Han har selv vært en sint, ung mann, og det hadde årsaker han først innså senere. En mandag i august i fjor begynte telefonen til Lasse Josephsen å koke. Han satt i bilen, på vei til Arendal for å feriere i byen der han vokste opp. Arendalsuka var i gang, og byen var full av journalister. De ringte Lasse i hopetall for å få vite mer om en ny type nynazisme. To dager tidligere hadde Philip Manshaus drept adoptivsøsteren sin og angrepet en moské i Bærum. Lasse hadde tidligere skrevet kronikker om unge menn som begikk terror…
-
Kari hudfletter norsk rusomsorg
Psykolog Kari Lossius har jobbet i rusomsorgen i en mannsalder, men det er behandlingen av kvinner som har gjort henne mest opprørt. Snart tror hun noen vil evaluere norsk rusbehandling, og finne ut at den har vært mer til skade enn til hjelp. Kari Lossius har alltid vært på brukernes side. Hun lærte tidlig å se på folk med rusproblemer som mye mer enn problemene sine. Faren hennes var alkoholavhengig og døde til slutt av skadene som fulgte med. Likevel ville hun ikke byttet ham bort. – Jeg mener selv jeg hadde verdens kuleste pappa. Jeg skjønner godt at pårørende kan ha en sterk tilknytning til en person med rusavhengighet.…
